På mandag var Kjetil og jeg på tur i store Oslo. Da dukker det opp ting man ikke ser i Bergen. Som for eksempel dette reklame skiltet vi fant på t-bane stasjonen på Majorstua.
Kan noen forklare meg hva betydningen av dette er? Hva er sammen hengen mellom Bibelen, penger og Oslo City?
I hvert fall virket det litt sånn når jeg var på vei hjem fra kor i kveld. Plutselig hørtes det en lyd i øret mitt. Litt sånn som en radio som står på i naborommet. Det var bare det at det er lite med naborom på Vågsallmenningen.
Men det var nok bare vinden...
Dog ganske fascinerende at litt vind kan få det til å høres ut som en radio i naborommet i øret mitt...
Satt på lesesalen i dag, sånn passelig trøtt og ukonsentrert. Vet eksamen nærmer seg farlig fort, men klarer ikke helt å lese godt likevel...
Så begynner telefonen min å blinke. Den ringer og det er fra et Bergens nummer. 'Hmm, hvem kan dette være' tenker jeg mens jeg går fort men stille ut av lesesalen. Et stykke uten for døren svarer jeg og samtalen fortoner seg som dette;
-Hallo, det er Ingunn
-Ingunn Røse
-Ja
-Hei dette er fra Malepaletten i Kong Oscars gate, det er en giraff som vil hjem.
Glad og fornøyd ruslet jeg innom og hentet den på vei hjem fra forelesning.
Mannen i butikken lurte på om jeg skulle langt så han skulle pakke den inn mer. Men siden jeg bare skulle ca halvannet minutts gange fra butikken trengte han ikke det. Så jeg har faktisk fått vist fram giraffen min til folk på gata i dag.
Nå står den på et bord i et hjørne av suta og venter på å bli hengt opp. Må bare få tak i noe å henge den opp med som er så solid at dn ikke kommer til å dette ned.
Kul eller hva?
Er det bare en fase eller kommer dette til å vare?
Håper det går over!
Hva?
Jeg har begynt å fryse...
Vanligvis når jeg fryser pleier mamme å spørre om jeg er syk. jeg er ganske sikker på at jeg ikke er syk nå. Eller?
I hvart fall, i dag hadde jeg på meg vinterjakka mi. Jakka jeg måtte kjøpe i fjor fordi jakka jeg hadde brukt i to år ikke var varm nok lenger.
Så sakte men sikkert kommer kuldene snikende på og får meg til å fryse.
Men i fjor kjøpte jeg ikke vinterjakke før i begynnelsen av desember.
I dag er det jo bare første november!
Og som om det ikke er nok at jeg trenger vinterjakke i november gikk jeg hjem fra skolen og ønsket at jeg hadde lue og votter. Det gikk nesten så langt at jeg ønsket jeg hadde strømbebukse.
Hva har skjedd med den tid der det ikke var snakk om vinterjakke før det var minus grader og strømpebukse før det var 18. minus?
Se hva Veronika og jeg lagde en dag for noen uker siden. Vi skulle ha bibelgruppa her, og siden Ingelin hadde bursdag dagen etterpå fant vi ut at vi måtte lage noe bursdagaktig. Gele er gøy!!
Hvis du ser godt etter ser du vel hjertene i hjørnene. Og om du virkelig ser godt etter kan du kanskje se at marihønene flørter med følehornene...
Etter dette konkluderte veronika og jeg med at vi burde bo i nærheten av hverandre når vi skal lage barneselskap.
Og så til andre del av navnet på dette innlegget. Litt bakgrunns info. Første helgen i oktober var Kjetil og jeg sammen med mamma, pappa og Kristine en helg på Tjeldøya. En fantastisk helg som blant annet inneholdt den obligatoriske turen på 'fjellet'. Mer om dette kan leses hos Kjetil.
I hvert fall, på denne turen kom vi over dette.
Det så for oss ut som to edekopper som hadde sex. Ved nærmere ettersyn fant vi ut at det var tre edderkopper. To som hadde sex og en som gjerne ville være med. Men han måtte gi seg. Jeg velger å tro det var en han...
Så igjen var det bare disse to. De hadde det sikkert hyggelig de. Helt til hun spiste opp han. Er det ikke sånn det er?
vi lot dem være i fred vi, så hvordan det gikk vites ikke...
Det er merkelig hva man kan finne når man er ute å går i Bergens gater. Som denne sykkelen. Den er faktisk låst fast til stolpen. Jeg stiller meg selv en rekke spørsmål.
Hvordan har den havnet der?
Hvorfor er den der?
Og hvorfor er den låst fast, er noen redd for at andre skal sykle av gårde med den? Det går da vel ikke ann.
Spørs om jeg kommer til å få svar på noen av mine spørsmål. Det er vel bare å vente og se hvor lenge den bli stående...
Og sånn ellers så spør jeg meg selv hvorfor i alle dager jeg sitter her å skriver blogg når jeg egentlig burde avsluttet oppgaven min. Det er så lite, så lite igjen egentlig. Men siden jeg synes det er så kjedelig å skrive den, gidder jeg liksom ikke. At det er midt på natten og oppgaven skal inn i morgen er visst uvesentlig. Jeg er jammen meg ikke særlig lur. Dette kommer til å straffe seg når jeg skal opp til oppsummeringsundervisning klokken ti i morgen...
Det føles litt merkelig å åpne matboksen hjemme på pulten. Det var nemlig realiteten i dag. Sånn går det når man ombestemmer seg og blir hjemme og leser og ordner litt andre ting i steden for å gå på lesesalen, etter å ha smurt matpakke.
Å ja, jeg vet at det er mye rot på pulten. Men det er plass til tastaturet, og med litt omrokering var det plass til symaskinen. Mer trenger ikke jeg...
Nå er det tid for å gå på forelesning. Oppsummeringsforelesning faktisk. Det pleier å bety eksamen snart... Men det er leeenge til 18. oktober er det ikke?
Jeg leste bloggen til ei venninne i dagm hvor hun skrev at nå var det en måned siden sist innlegg og hin kjente presset til å skrive et nytt. Hva burde ikke jeg føle da? Snart tre måneder siden mitt siste(og dat var det vel egentlig Kjetil som la inn...)
Så hva har jeg gjort siden sist siden jeg tydelig vis ikke har hatt tid til å skrive blogtg. Litt usikker, men jeg har virkelig klart å være opptatt. Har en kalender bok som ser veldig full ut når jeg blar i den. Så noe må det jo være. Kjetil mener jeg har alt for liten bok, og at det derfor ser veldig fullt ut. Hadde jeg hatt en større bok hadde det vært mer tom plass på sidene og jeg hadde kanskje ikke blitt så slitev av å bla i boka. Men det er praktisk med en liten bok. den ta ikke så mye plass, dessuten har den en uke over to sider så da er det så lett å holde oversikt. Men nok svad om boka mi! Hvem gidder egentlig å lese sånt?
Siden sist innlegg her på bloggen har jeg hatt sommerjobb på demensavdelign på et sykehjem hjemme, og begynt semesteret her i Bergen.
For de som ikke har fått med seg det har jeg nå begynt det som så fint heter spesialisering på utviklingstudiene mine, så nå studerer jeg i praksis geografi. Det er ganske spennende. Er ganske så sikker på at jeg valgte rett spesialisering der ja!
For uten studier sysler jeg med både kor og lagsarbeid. Koser meg! Det er så mye gøy å engasjere seg i! Merket det veldig når jeg hadde to uker hvor jeg skylle noe hver kveld, men jeg kom meg igjennom det også. Når en har masse å gjøre er det jammen greit å ha en osm tilbyr seg å lage middag til meg. Så kan jeg løpe fra det ene til det andre med en aldri så liten middagsstopp imellom. Heldige meg!
Men, det hadde vært greit med noen ekstra timer i døgnet altså. For da kunne jeg fått vært med på mere. Eller tenk om jeg bare trengte, la oss si, 3 timer søvn hver natt. Da kunne jeg brukt de timene jeg fikk ekstra i døgnet til å lese og skrive oppganer og sånn så hadde jeg kanskje vært litt mer i rute med lesinga. Men jeg har ikke panikk ennå. Fortsatt tre uker til eksamen...
Stakkars, stakkars den som leser. Dette ble visst ganske mye og ingenting... Men, men. Det er jo helt frivillig så...
Kanskje kommer jeg sterkere tilbake mde poster litt oftere og kanskje litt mer arttige eller interessante poster. Men jeg lover intet... Kan bli en stund til neste gang også for jeg har så mange slips jeg må sy når jeg først er hjemme. Ai,ai,ai, det ordner seg nok det også...
Klem til alle som faktisk gadd å lese min babling!
For den som ennå ikke måtte ha fått det med seg, er sommerens store nyhet at vi forlovet oss 24. juni på Zanzibar. Bildet under er det første som er tatt av de nyforlovede. Fotografen er lykkelig uvitende (tihi).
Tenkte bare jeg for ivrige lesere av denne siden skulle informere om at jeg har det veldig bra paa ferie. Koser meg i Uganda.
Na har vi kommet til Mbale, og skal fra i morgen og tre dager fremover vere pa CRO, senteret for gatebarn som Kjetil jobbet pa da han var her med Hald. Gleder meg til det!
Ellers har vi vert noen dager i Kampala pa besok hos Gloria. Veldig koselig! Og artig a ga rundt og faktisk kjenne igjen steder. Som da vi gikk rundt pa universitetet Kristine og Stefan gikk pa og kjorte forbi der de bodde. Vi har ogsa vert innom STAO. Artig a vere der igjen ogsa!
Videre herfra gar det med nattbuss til Nairobi pa onsdag.
I dag har vi forresten gatt fra bod til bod pa fruktmarkedet a handlet frukt og gronnsaker. Sa i kveld skal vi lage var egen pasjonsfruktjuice, hvis vi har strom. Det regner vi vel egentlig ikke med a ha siden vi hadde i gar kveld og i dag morges. Sa vi skal kjope inn parafin sa vi kan lage mat i kveld om vi ikke her strom ogsa.
Liker a vere pa ferie! Passer meg fint at vi har vert pa reise i en uke og har over to igjen... Begynner jo a nerme seg at vi skal hilse pa sjiraffene ogsa na...
I går fikk jeg en melding fra et nummer jeg ikke kjente med følgende tekst; Hei. Har du mistet studentkortet ditt? Jeg må ærlig inrømme at det visste jeg ikke, men jeg regnet med at jeg hadde det siden noen spurte. Etter litt tekstmeldinger frem og tilbake fikk jeg greie på at noen hadde funnet det på bakken og tatt det med dit de skulle. Så nå var det ei som hadde det hjemme hos seg og tok kontakt med meg. Så jeg fikk adressen hennes og gikk dit og hentet det.
Mest sansynlig har det falt ut da jeg lette etter busskortet i veska mi mens jeg løp etter bussen. Kanskje ingen lur idé å ha busskort og studentkort liggende løst i veska og ikke i lommeboka. Får se om jeg har lært nå...
Og hadde det ikke vært for at noen fant det og ville gi det tilbake til meg så vet ikke jeg hvor lang tid det hadde gått før jeg fant ut at det var borte. For jeg har ikke behov for det på en stund.
Og jeg tenker med skrekk på om jeg hadde hatt eksamen i går. Får ikke ta eksamen uten semesterkortet.
Men jeg har jo ferie!!
Eller i hvert fall mitt.
I dag kom det en ny sjiraff til Dyreparken i Kristiansand etter at den ene døde i mars. Så nå har den stakkers jente sjiraffen som har lidd av kjærlighetssorg fått seg en ny make. Og i følge aftenposten.no var det kjærlighet ved første slikk.
Sjiraffer er herlige dyr altså! De gjør meg glad!
Og om det nå blir noen sjiraff babyer i Kristiansand kommer jeg til å få et sterkt ønske om å dra dit. Så skjønne som de voksne er, hvor skjønner er ikka da barna?
Siden denne bloggen er om ting inne i mitt hode og utenfor, som ting jeg blir fascinert over fant jeg det på sin plass og legge ut dette bildet.
På min vandring i Bergen en dag kom jeg over denne. Og siden jeg ikke hadde kameraet mitt på meg, noe jeg til tidvis irritasjon sjelden har, måtte jeg få Kjetil til å ta bilde for meg.
En stakkars liten forlatt sokk. Noen hadde i hvert fall vært så snille at de hang den opp på et gjerde. Jeg syntes nå dette var fascinerende jeg da.
Som sagt før; det skal ikke så mye til!
Sist helg var jeg på besøk hos Tone sammen med Andja og Danijel. Det vare en helt herlig helg. Vi koste oss masse(eller i hvert fall jeg), med tur på Solastranda på fredagskvelden og tur til Prekestolen på lørdagen. Og bare det å sitte å skravle, på både norsk, engelsk og serbisk. Minst på serbisk, men dog litt. Vi var en del med Ed i løpet av denne helgen også, så det ble på en måte en slags mini Serbia reunion. Kos!!
Andja og Danijel var på vei fra sitt avsluttede praksisopphold her i Bergen og ned til nye uker med skole på Hald. Kommer til å savne de litt her i Bergen, men sånn er det bare, de måtte reise...
Solastranden i solnedgangen fredag kveld:
Meg på Prekestolen. Joda, helt konfortabel sånn ganske nær kanten...
Helgen ble avsluttet med et besøk hos Mariann. Planen var vel egentlig å gå å ta en kaffe, men vi ble bare sittende å skravle og mimre litt Solborg. Utrolig koselig. Alt for lenge mellom hver gang. Kom på besøk til Bergen vennen!!
De er kanskje ikke så nye nå lenger, for jeg fikk de jo for sånn ca to måneder siden. Men mamma har ikke sett dem, og jeg har for lenge siden lovet henne at jeg skulle legge ut bilde av de her. Det er ikke så ofte jeg lar meg fotografere, i hvert fall ikke sånn at jeg har bildene selv. Så i dag har jeg gjort noe md det og faktisk tatt bilde av meg selv. Føles fryktelig unatulig og tullette! Men, men. Her kommer det nå i hvert fall et bilde så de som ikke har sett de allerede kan se de nye fine brillene mine. Det tok meg bare ca to uker å skjønne at de faktisk var fine... Og jeg har hørt andre som har ment de var finere andre eller n'te gang de så dem. Så nå får mamma mulighet il å se litt på meg med de før jeg kommer hjem til helgen.
Noen gang tenk over hvor artig det er å bare kikke på folk? Jeg har en tendens til å observere folk når jeg går til å fra skolen. I går så jeg noe ganske artig på min vandring.
Regnet har kommet tilbake til Bergen. Lenge har det egentlig ikke regnet, ikke sånn ordentlig i hvert fall. Kom til den konklusjon at det var nok fordi jeg hadde brukt masse, masse penger på skikkelig regntøy. Men i hvart fall.... I går regnet det egentlig ikke så veldig mye. Bare sånn litt regn men nok til regnjakke. I hvert fall da jeg observerte ei jente med regnbukse, regnjakke og paraply. Hva er vitsen mad den paraplyen? Når en har full regndress blir en jo ikke våt, og paraplyen kommer bare til å vrenge seg når en runder et hjørne likevel.
Folk på lesesalen er også rare. Og til tider irriterende. Hvorfor lukker man ikke døra når man går ut? Ok, det var lørdag og da tenker man kanskje at det ikke er så mange folk der, men det var faktisk en del folk på U. Pihl.
Og når jeg er inne på lesesal; skal man spise matpakka si på lesesalen tar men ikke med seg knekkebrød.
Men jeg er sikkert ikke mindre rar for folk som ser på meg på lesesalen. Jeg tar av meg skoa, tar et bein opp på stolen, sover fem minutter hvis øya er for slitne, eller bare virir meg litt i stolen. Lurer på hvor mange som irriterer seg over ting jeg gjør på lesesalen?
I min lesing til eksamen neste uke kommer jeg over litt av hvert artig i foreleserens notater som jeg har printet ut. Tror det til tider har gått litt fort når han har skrevet de. Noe av det artigste jeg fant i dag er denne setningen; "Kor lang tid skal ein person ha ektremt låg inntekt før medlemmene er fattige."
Litt usikker på hvor mage medlemmer jeg har. Men på en tur til London for noen år siden fant jeg og ei til ut at vi var to personer hver(vi måtte nemlig gå minst tre sammen og vi var bare oss to). Så da har jeg vel kanskje to medlemmer jeg da.
Hvor mange har du?
4. juni, utrolig tidlig morgen, bærer det av sted på tre ukers sommerferie til Uganda, Kenya og Tanzania.
På mandag var nemlig Kjetil, Åsne, Marte og jeg på Kilroy å kjøpte billetter. Flyr til Kampala og fra Dar es Salaam 27 juni.
Tror det kan bli en fantastisk tur. Foreløpig har vi ikke planlagt mer enn flybillettene og at vi skal innom CRO(hvor Kjetil jobbet i fjor) og kanskje STAO(som Kristine og Stefan har kontakt med, stao.no). Ellers skal vi oppleve Øst Afrika og nye livet. Prøve å treffe så mange kjente som mulig. Vil jo møte de Kjetil og jeg gikk sammen med på Hald i fjor.
For de som ikke vet det så er Åsne og Marte to som jeg studerer med. Veldig hyggelige jenter!! Tror vi blir en fin gjeng på tur. Så får bare Kjetil overleve å reise med tre jenter som til tider kan bli ganske fnisete. Men det klarar han strålende!
Gleder meg masse til å reise på tur!! Gleder meg, gleder meg. Også gleder jeg meg litt til...
1. Innviter alle i nærheten som du kan komme på at det hadde vært hyggelig å spise kake med
2. Lag masse kake! Få gjerne hjelp så blir det litt mindre stress.
3. Lag det koselig hjemme og vent på at det kommer folk.
Dette var det jeg gjorde på mandag. Og gjett om det ble bra! Nesten så det slo fjorårets bursdagsfeiring i Serbia.(Men bare nesten...)
Når jeg samlet folk fra forskjellig settinger så jeg virkelig at jeg er velsignet med masse hyggelige venner. Sånt gjør godt. Så selv om jeg gikk rundt meg selv og Kjetil noen timer før jeg skulle få gjester var det verdt det. Å se 18 personer som satt i stua og på kjøkkenet mitt bare fordi jeg hadde innvitert dem til kakefest.
Hmm... Kanskje jeg må gjøre det oftere? Sånn uten å ha bursdag også...
Men da må jeg nok kanskje ha hjelp av Kjetil eller noen andre da også. Hedde det ikke vært for at Kjetil bakte boller for meg og tok all oppvaksen hadde jeg nok ikke kommet i mål. eller jeg hadde i hvert fall stresset utrolig mye mer.
Det var ikke bare kvelden som var bra altså. Andre ting som også er bra å gjøre på bursdagen sin:
1. Pakke opp pakke på senga. (Jeg hadde nemlig pakken fra Kristine og Stefan hjemme hos meg så jeg kunne pakke opp før jeg sto opp...)
2. Ha en kjæreste som kommer med frokost og blomster når en akkurat har stått opp.
3. Spise lunch med ei god venninne.
Dette er nemlig også ting jeg gjorde på bursdagen min. Hadde alt i alt en utrolig bra dag!!
Jeg her en søppelbøtte. I den har jeg alltid en pose. Og siden posen er større en søppelbøtta har jeg trukket den litt ned på utsiden. Hvorfor havner det smuler og annet søppel i søppelbøtta da? Sånn under posen?
Dette er min nye følgesvenn, Kornelius Frapp. Han er med meg overalt, jeg går faktisk ikke ut døren uten han. Forløpig har han ikke fått avveksling en eneste dag. Men han har fått være på ferie da, og da måtte han ligge helt alene i sekken min til vi kom hjem igjen. Til påske får han en lang ferie, da skal han få være med hjem til Ski, men må nok ligge i ro der på et sted jeg husker å få han med tilbake når jeg skal hjem til Bergen igjen. For når jeg er hjemme på Ski er det Aslak som får være med rundt.
Har jeg kanskje et litt sært forhold til nøkkelringene mine?
Kornelius Frapp har forresten ved flere anledninger blitt omtalt som ringen jeg fikk av Kjetil i Eiffeltårnet. Noen reaksjoner har vært litt artige...
Opptimistisk som jeg er annskaffet jeg meg tre planter da jeg flyttet inn her i høst.
Men jeg er visst ikke så flink med planter...
Den ene planten ser rett og slett ut som om den har dødd. Tid for søpla nå!
Fredslilja mi har fått grønne blomster isteden for hvite som den egentlig skal ha. Men den lever da!!
Selv etter at den måtte være alene hjemme da jeg var tre uker på hjemme på juleferie. Liker fredsliljer. Men de er finere med hvite enn med grønne blomster.
Og muligens det mest artigste. Bambusen min har blitt gul.
Nå har jeg gått til innkjøp av en ny bambus fra Ikea, og vurderer å erstatte den planten som døde. Om noen har gode tips for hvordan jeg kan få de til å leve litt lenger er jeg mottagelig for det. Og ja, jeg har husket å vanne!
Kjetil og jeg har vært på besøk hos Ingeborg i Paris. Det var helt fantastisk! Vi trava gatelangs og fikk sett de typiske turist-tingene og andre ikke fullt så turist steder(som en "Afrika gata" og det lokale lørdagsmarkedet) både sammen med Ingeborg og noe på egenhånd. Og vi hadde lange måltider og skravletid hjemme hos Ingeborg.
Fredagskvelden var Kjetil og jeg i Louvre. Fikk sett en omvende pyramiden som jeg hadde lest om i Da Vinci koden og Mona Lisa selvfølgelig. Louvre er et egentlig for stort museum. Lurer på hvor mange timer en må tråkke rundt der for å få med seg alt? Husker ikke helt hvor lenge vi var der jeg, men jeg var mettet på kunst da vi gikk og egentlig veldig klar for kaffe på Starbucks.
Lørdagen var vi spreke og gikk opp i Eiffeltårnet. Det er veldig mange trappetrinn. Glemte å ta tiden når vi gikk opp, men vi brukte 10 minutter ned... Kom på når vi hadde kommet et stykke opp at jeg har jo høydeskrekk. (Eiffeltårnet var en smule høyere enn hemsen som jeg nå er så vant til å klatre opp på...) Skumlest av alt var nok heisen hel til topps. Men opp må man jo når man først er der!
Gidder ikke krangle mer med bloggen så jeg gir opp bilder denne gangen. For mer utfyllende blogging om Paris turen og bilder er det bare å titte innom Kjetil sin blogg.
Hver uke får jeg en mail som forteller meg hvor mange som har vært inne på bloggen min den siste uka. Og hver uke er det noen som har vært innom. Stakkars de har jeg tenkt nå i det siste, de har jammen ikke fått noe å lese. For nå er det lenge siden sist jeg oppdaterte.
Siden da har jeg vært hjemme på juleferie. Der er det litt treigt internett som koster for den tiden du er på nett. Så det er ikke så gunstig å sitte å klekke ut noe å skrive. Men jeg hadde en veldig koselig jul da. Det var godt å være hjemme og feire ordentlig norsk jul. Hadde tross alt hatt to år uten.
Tre uker hjemme gikk uten for mye mas om rydding, ganske imponerende egentlig med tanke på hvor rotete det var/er på rommet mitt hjemme. Kanskje mamma rett og slett har gitt meg opp. men jeg skal rydde altså! Kanskje til sommeren. (Mon tro om mamma ikke har hørt det før?) Juleferien gikk med til familieselskaper, spilling med familien, møte venner i Oslo, og noen turer til Nesodden. Noen hjemme ymta frampå at Kjetil og jeg hadde vært mye sammen i juleferien, men vi er jo vant til å se hverandre nesten hver dag så...
Etter tre uker var jeg egentlig litt klar for å komme meg tilbake til Bergen. Selv om det var hyggelig hjemme og alt det der, så er det noe eget ved å være hjemme hos seg selv. Jeg var faktisk til og med ganske klar for å begynne å lese igjen. Den lysten roet seg litt når jeg faktisk kom hit, så den første uka gikk med til mast sosing. Var på noen informasjonsmøter på universitetet, kjøpte bøker, møtte venner jeg ikke hadde sett på en stund, og ellers slappet av og hadde det fint. Men, nå er jeg igang. Har vært på lesesalen i dag og har en avtale om å møte noen der i morgen. Litt imponert over at jeg faktisk er igang med lesinga før forelesningene har begynt, også så lenge før eksamen da. Får se hvor lenge det holder. Men uansett så må jeg være flinkere dette semesteret enn jeg var det forrige. Har stor tro på at jeg skal klare det, for det skal ikke så veldig mye til.
Nå skal jeg faktisk legge meg tenkte jeg. Hmmm, det virker som om jeg faktisk har begynt et nytt og bedre liv. Venter i spenning på å se når det hele sprekker...
