I love to think

Jeg har de siste dagene kun lest sjelesorgpensum, og føler jeg er litt inne i en sjelesorg boble. Det er kanskje ikke en dårlig boble å være i egentlig, føler det litt oppbyggelig å lese hvordan ulike bibelsteder kan brukes for å gi håp og trøst.

I en av artiklene kom jeg over et dikt som jeg kjente rørte noe ved meg, og tenkte at det ville jeg dele her. Diktet er skrevet av Eugenie Zimmer i 1928. Jeg vet ikke så mye om henne, men i artikkelen av John Steinar Jacobsen i et tidskrift for sjelesorg står det at diktet ble skrevet da Eugenie sine planer om å reise ut som misjonær ble kullkastet.
Diktet er knyttet til Salme 33,13:
Fra himmelen skuer Herren ned og ser hvert eneste menneske.

I love to think
When disappointments come across my way,
That ONE is looking down to see
What I will do and say.
He watches very lovingly
Each thought and look an sigh,
And alle Ha wants to say to me
Is - "Fear not, for it is I."

I love to think
Whan things go wrong and all seems dull and grey,
That ONE is leading me along
This path to brighter day.
And then I do not need to fear,
I need not question "Why".
His loving voice, so soft, I hear
"Fear not, for it is I"

I love to think
That God has weighed each trial in His hand,
And thus it is He never sends
Me more than I can stand.
So I can be at perfect rest
Until I - by and by -
Shall, learning on my Saviour's breast,
Hear - "Fear not, for it is I."

Word blogging.

Når jeg vil åpne et nytt dokument i Word blir jeg bedt om å velge tomt dokument eller nytt blogginnlegg. Tenkte jeg skulle teste ut dette nå. Finne ut hvordan det funker liksom. Egentlig er jeg flittig og flink student som sitter på lesesalen og jobber med oppgave i dag. Men pauser må man jo ha. Og det er best at jeg ikke går ut når jeg tar meg pause, for da har jeg nok ikke lyst til å gå inn igjen. Det er jo så fantastisk vær!

Påskeferien er over og vi har hatt noen fantastiske dager hjemme på Østlandet. Fått møtt masse mennesker, inkludert to små nieser. Stas å hilse på den nyest ankomne!

Forresten så lærte jeg noe i påsken. Jeg ser visst ganske dårlig. I hvert fall så ser jeg dårligere enn Pål Bang Hansen. Er det et tegn på at jeg begynner å bli gammel?

Word blogging funker. Og når jeg blogger i Word har jeg stavekontroll som kan fortelle meg når jeg har tastet feil og sånn… Hurra.

Men nå tilbake til etikk oppgaven…