Hæ, kaldt hos meg?

Siden sånn omtrent alltid har jeg fått høre at jeg har det kaldt på rommet mitt. På ungdomsskolen fikk jeg gjerne beskjed om å skru på ovnen dagen før ei venninne skulle komme på besøk. Og da jeg bodde i Oslo syntes mamma alltid det var grusomt kaldt hos meg, og kunne ikke forstå hvordan jeg kunne bo der.
Nå har Kjetil slengt seg på blant de som synes jeg har det kaldt. Med ullsokker, flispledd, hette på hodet og kakaokoppen i henda.
Men bare så det er sagt så har jeg varmovn og den står på. Og jeg fryser ikke. Skjønner ikke hva som er greia jeg...