Mysteriet om den forsvunnede søppeldunken...

Onsdag for to uker siden skulle Kjetil som den bra ektemannen han er ut med søpla. Problemet var bare at søppeldunken ikke var der den skulle.
I løpet av de neste dagene lette vi litt etter søppeldunken vår. Det sto jo trossalt adresse på den. Men den var ingen steder å finne hverken på vår eller den andre siden av veien. Så Kjetil ringte BIR for å høre om de hadde tatt den. Det var nemlig tilfelle når papirdunken vår forsvant. Vi skulle få en ny.
Men denne gangen hadde ikke BIR noen svar. De hadde ikke hentet den, men de kunne bestille en ny til oss.
Det gikk en uke, og vi hadde fortsatt ikke fått den nye dunken. Så Kjetil ringte på nytt, og fikk beskjed om at det var helt rett å mase, det var akkurat det han skulle gjøre.
På tirsdag hørte vi en søppeldunklyd uten for vinduet, og tenkte at der var BIR med den nye dunken. Det var bare litt underlig at vi ikke hørte en bil... Men vi var bare glad for at vi hadde fått søppeldunken tilbake.
Så kommer den litt spennende twisten. På Onsdag fikk Kjetil en telefon. Det var sjåføren fra BIR som sto utenfor hos oss og skulle levere den nye søppeldunken, men der var det allerede en.

Hvor vår søppeldunk var i to uker er fortsatt et lite mysterium, men en litt artig histore...

Hurra for vår!

I dag så jeg min første hestehov denne våren. Kjenner jeg bli i godt humør av sånt!
Vurderte et øyeblikk å plukke en og besøke BT for å se om de ville ta bilde av meg til avisen, men det ble lesesalen i steden. Jeg får overlate bildet med hestehoven til noen som er yngere enn meg. Sånn ca 20 år yngere enn meg kanskje...

Men det er vår, og det roper jeg HURRA for!

Antall studenter på forelesninger.

Da jeg studerte KRL på MF var vi ca 100 på forelesning
På TK var vi ca 30. Det var ikke så mange egentlig...

På Universitetet i Bergen hadde jeg noen forelesninger hvor vi sikkert var fler en hundre.
Og vi geografistudenter var ikke så mange så da var vi kanskje rundt 30 på de fleste forelesningene, eller kanskje ikke mer enn 20. Jeg trodde vi da var få på forelesning.

Men så begynte jeg på NLA og alle mine foretillinger om hva få på forelesning var ble endret. Her er vi i to av mine fag ofte bare to på forelesning. Kanskje tre eller fire, men da er det imponerende oppmøte.

I dag var det bare meg... Så da hadde jeg tre timers forelesning i livssyn helt alene med foreleseren. Det var greit det altså, men litt kjedelig når jeg kjente øynene mine begynnte å glippe litt mot slutten av time to... (Og for ordensskyld, min medstudent hadde meldt fra til foreleseren at han ikke kom. Så det finnes faktisk studenter som gjør sånt.)

I dag har jeg sitti på lesesalen som tilhører SV-fakultetet. Jeg sniker meg til å sitte litt der også selv om jeg ikke er en sånn universitetsstudent. Det er liksom litt langt å gå helt til NLA hver dag.

Men i hvert fall, der jeg satt og lot meg underholde av alle skribleriene på pulten gikk det opp for meg at på lesesalen på NLA er det ikke skriblerier på pulten. Lurer litt på hvorfor det jeg?
Er det mer "ordentlige" studenter på NLA liksom?

Snakka med Kjetil om det og vi tenkte litt over om det kanskje kunne være at man liksom er mer "ordentlige" når man er kristne, som nok flertallet på NLA er. Men så kom jeg på at på datarommet på universitetet står det bibelvers sitert (Joh. 3.16), så da er det kanskje ikke trosretning det kommer ann på. Et lite mysterium...

Også kan man lure på hvem som skriver mest på pultene av gutter og jenter. Det er en del guttenavn på pultene, men i følge min kilde er det en del skriblerier på doveggene på guttedoen, men det er det ikke på jentedoen...

Hmmm... Noe å tenke på, eller kanskje ikke...

Nytt år nye muligheter.

Det har visst blitt litt inn i 2009 nå, og dette er året hvor mye er nytt og spennende. Eller noe i den dur.
Jeg har i hvert fall begynt på noe nytt, og kanskje litt skummelt. Jeg har forlatt geografisk institutt på SV-fakultetet til fordel for NLA. (Norsk lærer akademi, men nei jeg skal ikke bli lærer.) Fant ut at det kanskje var på tide å gjøre ferdig bachelorgraden i kristendom. Eller den egentlige begrunnelsen er vel egentlig at jeg ikke kjente meg motivert nok til å ta master eller lysten på å begynne å jobbe helt ennå. Og siden Kjetil har et år igjen her i Bergen, kunne jeg finne på noe litt gøy å gjøre. Så vips jeg var på NLA.

Og i dag har jeg hatt min første "ordentlige" skoledag. Jeg er så heldig at jeg begynner 8.30 på mandager. I og med at det er ganske langt tar jeg bussen så tidlig om morgenen. Da har jeg valget mellom å komme 27 minutter for tidlig eller 3 minutter for sent. Jeg valgte det første. I dag kunne jeg trygt ha valgt det siste, for da klokken var 8.30 var vi to studenter og ingen foreleser. Etter en stund gikk vi i resepsjonen og damen der ringte foreleseren som hadde tatt feil av tiden. Så vi to som hadde møtt opp fikk forelesning vi. Det var en litt sær opplevelse. Håper og regner med at det kanskje kommer flere på forelesninger senere. Det er i hvert fall 12 studenter som er medlem av faget på it's learning.

Gleder meg til å komme i gang med studiene nå. Har bestilt masse pensumbøker i dag, så jeg satser på at de snart kommer i posten til meg.

Jeg har også tenkt at jeg klare å finn den raskeste veien til og fra NLA. Tror det kanskje tar sånn ca 1 time å gå. Har ikke helt gått strake veien ennå, for jeg har alltid hatt et erend i byen. Og i dag klarte jeg faltisk å gå meg litt bort i Sandviken i et forsøk på å finne en annen vei en hovedveien å gå langs. Endte på den til slutt...

Nå er det natt tror jeg. Kjenner at jeg var oppe litt over halv sju i dag ja...

Eksamensvakter

Disse gamle damene og mennene som sitter å passer på mens vi har eksamen er en egen liten rase.
I dag har jeg hatt eksamen, og dermed vært i kontakt med et par damer.

Hun første kom før eksamen begynte. Jeg satt ved pulten og ventet på at eksamen skulle begynne så kommer det en dame. Hun åpnet kortmappa som lå på pulten og kikket på kortet mitt, la det ned og sa. 'Jeg må bare sjekke at det er deg. Det er ingen som er heldige på de bildene.' Det er greit at jeg ikke er fin på det bildet altså, men trenger hun å kommentere det?

Når jeg skulle levere eksamenen min så leverte jeg fra meg arkene og studentkortet mitt så damen som satt der kunne sjekke at jeg var meg, var på lista og hadde skrevet riktig studentnummer. 'Det var et kjent navn.' sa damen. Jeg valgte å smile litt slitent og ikke si noe jeg. Og tenkte for meg selv at, 'jaja, så har jeg opplevd det. Nå har jeg ferie og skal slappe av...'

Forresten gikk det opp for meg igjen at jeg hadde bytta navn. Når en av eksamensvaktene kom rundt for at jeg skulle signere for at jeg var der, la han lista for riktig fag forran meg. Jeg skulle til å bla meg bakover for å finne meg selv. Så kom jeg på at jeg har etternavn på H nå, så jeg var faktisk på første side...

Nå har jeg ferie og har tenkt å nyte den. I kveld skal den nytes ved å se Les Miserables på Den Nasjonale scene sammen med Kjetil. Jeg gleder meg!!

I dag var det pen himmel med pene skyer på da jeg gikk til skolen.
Etter at jeg hadde tenkt 'det var pene skyer' snek pensum seg inn...

- Hmm, hvordan skyer er det?
- Hvordan dannes de?
- Er det vann dråper eller iskrystaller i de mon tro?

Det skal jammen bli godt å bli ferdig med eksamen...

Noe sier meg at noen har eksamen i dag...

I det siste har det vært ganske så fullt på lesesalen. Jeg kan ha kommet halv ni, og ikke vært først. I dag var jeg litt treig, så jeg var ikke her før nesten ni, og jeg var først. Nå er klokka halv elleve og vi sitter to her.
Det var noen innom å la fra seg bøker her da, så de kommer vel tilbake.

En ting er at det er bedre luft når det er få på lesesalen, men det er også kaldere. Det er lett å sukke over at det blir så varmt og dårlig luft på lesesalen når den er full. Men, det kan godt være litt fler her enn nå, for det er litt kaldt... Vinduet sto nemlig oppe når jeg kom.

Nå skal jeg lukke døra ordentlig, så lydene fra gangen blir litt dempet, og gjøre en videre innsats på denne oppgaven min. Snart ferdig nå. Må jo det!

Stakkar sjiraffen fikk bare leve i 19 dager.

Jeg har akkurat tatt en oppgaveskrivepause og kikket innom aftenposten.no. Der kunne de melde at sjiraffen som ble født 17. oktober døde i dag.

Sånn kan det gå det når man ikke vil drikke melk fra mamma'n sin.
Men det er litt trist da, for den var veldig søt.

Lego

Jeg vil bare si at Lego er undervurdert!
Det er fortsatt gøy å bygge biler og hus med Lego.
På fredag var jeg på Lego-bygge-kveld, og det var kjempe artig. All ære til Martin som har tatt med seg all sin gamle Lego til Bergen. Lego som sirlig var sortert i mange bokser, så det var lett å lete etter de delene en ville ha.
Jeg fikk byggd meg en bil, som av Kjetil ikke var godkjent. Den var nemlig både rød og blå og gul. Det er visst bare lov til å bygge med en farge... Men huset mitt var bra da. Det hadde til og med skråtak, og garage under til bilen jeg hadde bygd.

Lego er stas!

Lesesalrablerier

Snart, snart kan jeg kanskje ta helg med god samvittighet... Oppgaven vokser, sakte, sakte. Skriften nærmer seg side 8 nå. Litt usikker på hvor bra det egentlig er det jeg har skrevet, men det forteller vel kanskje veilederen min meg neste uke. Håper det er brukanes.(Er det egentlig et ord?)

Jeg har insett noe litt rart i dag. Altså, det har jo blitt født en ny sjiraff i Kristiansand. En liten sjiraff tenkte jeg og kjente jeg egentlig hadde litt lyst på en sånn liten sjiraff, så kunne de få den tilbake når den ble stor. Men jeg har insett at denne lille nyfødte sjiraffen faktisk er større enn meg. Den er 1.70m høy. Så i forhold til en voksen sjiraff er den nok ganske liten, men i forhold til meg er den faktisk litt stor... Ja,ja. Jeg tror ikke jeg hadde fått lov til å få en sjiraff uansett. Kjetil mente det ville bli litt vanskelig å finne nok mat til den i leiligheten vår.

Nå skal jeg prøve å være litt flink igjen, og se om jeg faktisk får skriften ned på side 8. Kanskje kommer jeg til og med til side 9 før jeg kapitulerer...

Hvordan skille seg ut på en byggeplass...

Så godt som uansett hvor jeg skal så går jeg forbi byggeplassen på gamle Nygårdsbro der de fortiden er i innspurten på bybanen. Den skal åpne snart nå...
Og der på byggeplassen jobber de disse arbeiderne. I like kjeledresser(eller hva man nå skal kalle det) og sine hvite hjelmer. Eller i oransje regndresser hvis det regner. Og det har det gjort en del i det siste. Men i hvertfall, de ser ganske like ut alle sammen.
Men på vei til skolen i dag så jeg en som skilte seg ut. Han hadde hjelm mad fancy mønster på. Ikke den kjedelige hvite som alle de andre har.
Da tenkte jeg for meg selv, at det er nok det man må gjøre for å skille seg ut på byggeplassen. Skaffe seg en hjelm som ikke er helt lik alle de andre sin...

Hva skjedde med den stakkars bamsen?

Noe sier meg at dette ser en smule makabert ut. Vi har rett og slett et hode på fat i kjøleskapet.
Sånn kan det gå når man lager bamsekake, og ikke spiser alt.

Huff, jeg begynner visst å bli gammel...

Jeg orker ikke langer å ikke sove. Det er faktisk en litt trist oppdagelse.
Jeg har vært på konferanse på Island i helgen. (Kanskje kommer det en blogginlegg om det ved en senere anledning.) Det var på reisen hjem herfra det gikk opp for meg at jeg kanskje begynner å bli gammel.
Jeg hadde ikke helt sovet nok natt til lørdag, og var i utgangspunktet litt trøtt. Det ble ikke bedre da jeg la meg litt før ett natt til søndag og stod opp igjen litt før halv fire, islandsk tid. Vi skulle nemlig ta buss til flyplassen klokken fire. Etter å ha kommet til Oslo i halv tre tiden på søndag, norsk tid, hang vi hos John Anders. Vi ble vartet opp, og spiste middag sammen med Kristine og Stefan.
Selv med så mye hyggelig selskap klarte jeg å sovne under Dagsrevyen.
Etter en dag i Oslo bar det videre med nattoget til Bergen.
Jeg sov vel ikke egentlig så veldig mye i løpet av noen av disse to nettene, og i hvert fall ingen god og sammenhengende søvn. Så nå vi kom inn døra stupte jeg rett i seng.
To timer senere måtte jeg opp for å gå på forelesning.
Når jeg kom hjem igjen var jeg fortsatt utrolig trøtt. La meg en time og slappet av før vi lagde middag.
I kveld har jeg bare sløvet, og kjenner egentlig at jeg godt kan gå å legge meg snart. Selv om jeg har slumret på sofaen.
Tror det er et tegn på at jeg begynner å sli gammel. Plutselig kan jeg ikke rangle lenger. Tar meg i å lure på hvordan jeg klarte å leve med så lite søvn på følkehøyskole. Men det begynner jo å bli noen år siden. Kanskje det også er et tegn på at jeg begynner å bli gammel.

Ja,ja. Nå skal jeg lage kakao, og varme boller fra fryseren. Når det er fortært bærer det nok rett i seng for min del. Jeg er trøtt, og i morgen er atter en studiedag...

Bacheloroppgave

Å komme igang med bacheloroppgaven er en langsom prosess, og jeg skulle ønske jeg fikk den til å gå fortere.
Jeg har vært på veiledning og funnet ut at jeg skulle skrive om noe annet enn det jeg først tenkte.
Også har jeg vært på biblioteket og lånt en pen liten bukne med bøker. Men det var ikke nok, så jeg bestillte noen fler. Og har bare levert en tilbake...

På fredag lagde jeg problemstilling og foreløpig litteraturliste som jeg sendte til veilederen min. Det så visst bra ut, sånn nesten i hvert fall. Han rådet meg til å endre litt på problemstillinga for ikke å gjøre det så vannskelig for meg selv. Takk, takk.
Han sa noe annet i den mailen også, men jeg vet ikke helt om jeg skjønner hva han mener, nå når jeg har lest det mange ganger til. Men jeg skal snakke med han denne uka da, så da kan jeg jo bare spørre.

I dag har jeg sitti på lesesalen med alle bøkene og data'n forran meg, og vet ikke helt hvor mye lenger jeg har kommet.
Har skrevet en slags disposisjon av oppgaven da, også begynnt litt på innledninga. Rett og slett for bare å finne ut for meg selv hva det egentlig er jeg skriver om.
For det er nemlig der problemet kommer... Jeg har bøker og masse internettkilder og en viss idé om hva jeg skal skrive om. Problemet er bare at det ikke er så lett for stakkars meg å strukturere det.
Det er to spørsmål jeg møter;
- Hva skal jeg fokusere på?
- Hva og hvor skal jeg lese?
Og de to spørsmålene henger farlig sammen. For om jeg visste hva jeg skulle fokusere på kunne jeg kanskje lett ha funnet ut hvor i bøkene jeg skulle lese, og om jeg visste hva som sto i de bøkene jeg har kunne jeg se hva jeg burde fokusere på ut i fra det.
Men må jeg da lese alt i alle bøkene? Det har jeg da ikke tid til... Det er tross alt bare halvannen måned til jeg skal levere disse 20 sidene.
Nei, jeg får prøve å gjøre begge ting på en gang, selv om jeg ikke er så sikker på at min hjerne er konstruert for slikt...

Men, nå skal jeg snart rusle hjem fra lesesalen. Min mann og jeg skal nemlig spise middag klokken fem. Og før det tenkte jeg at jeg skulle innom en butikk og kjøpe meg noen litt tykke strømpebukser. Det begynner nemlig å bli litt kaldt å gå i skjørt med bare en mellomting mellom tynn og tykk strømpebukse...

Ha en fortreffelig dag du som leser dette. Det har du nemlig fortjent etter å ha lest alle mine rare tanker rundt denne oppgaven jeg egentlig, kanskje i hvert fall nesten har kommet i gang med...

En aldri så liten papirmølle og et langt prosjekt...

- Først sendet vi noen skjemaer
- Før vi ble godkjent
- Så sa vi ja og hadde fest
- Deretter sendte vi flere skjemaer
- Vi ventet på svar
- En dag kom det brev til Kjetil, han var nå folkeregistert i Bergen
- Etter en stund kom det brev til meg, jeg også bor her
- Og så, når vi i går kom tilbake etter en tur til Østlandet, lå et nytt brev i postkassen. Vi har offisielt byttet navn og fått et papir på det.
Etter en liten papirmølle er jeg nå på ordentlig fru Ingunn Røse Høybråten.

- I dag har jeg vært hos administrasjonen på universitetet og fylt ut et skjema der også. Om noen dager er det behandlet og jeg har nytt navn på univeritetet.
- Da må jeg tilbake for å bestille nytt semesterkort og til kortsenteret for å få nytt studentkort.
- Jeg må tilbake til banken en dag for å bestille nye kort, for de hadde ikke oppdatert sine lister mot folkeregisteret ennå.
- Også må jeg ut til statens veivesen en dag for å skaffe meg nytt førerkort.
- Og til politiet for å få nytt pass, men det blir nok ikke før vi har vært på Island, for der er så kjipt om jeg ikke får det før vi skal dra.
- Jeg må innom biblioteket å få nytt bibliotekkort også en dag.
- Og ta kontakt med Chess for å endre navn på abonnementet mitt.
- Også må jeg skrive mail til alle som sender meg post og fortelle de at jeg har fått nytt navn.

Det er et prosjekt å gifte seg og endre navn. Men det er verdt det!
Jeg nyter å være fru Ingunn Røse Høybråten, og gleder meg til alle papirer er i orden og jeg skal skrive under med mitt nye navn alltid...

Kunne du tenke deg å sitte på en buss der sjåføren leser avisen mens han kjører?
Jeg kjente at jeg ble litt skeptsik, og egentlig var glad for at jeg var ute å gikk. Riktig nok kjørte bussen i en kø som ikke beveget så mye på seg av gangen. Men jeg mener at kjører man buss så kjører man buss, man leser ikke avisen.

Jeg liker korsang!

Ville egentlig bare dele det med verden.

Noe sier meg at jeg kommer til å gråte en skvett eller to 2. august.
Men det er vel sånn det skal være...

Sånn siden jeg vet det er noen sykepleierstudenter som leser bloggen min tenkte jeg dette var et passende sted å publisere et par spørsmål jeg har dannet meg i det siste.

Etter å ha jobbet noen uker på sykehjem sto jeg der og tenkte mens jeg skiftet på en seng; Hvordan skifter man på senga til en som er sengeliggende? Sånn hvis man ikke kan ta personen ut av senga... Det virket komplisert for meg.

Også har jeg klart å få et blåmerke, noe som ikke er uvanlig. Men jeg tror jeg har vært litt i det filosofiske hjørnet i det siste. Dette blåmerke fikk meg nemlig til å spørre meg selv hva et blåmerke egentlig er. Har det gått hull på en blodåre sånn inni meg som gjør at det blir blått? Hvor blir det i så fall av dette blodet sånn når det blir gult og blåmerket etterhvert blir borte? Og hvis ikke, hva er det da som gjør at jeg blir blå og lilla og gul?

Nå er jeg ferdig med jobbing for i sommer, etter å ha jobbet i fire uker. Sånn med mindre de kommer på helt av seg selv at de skal ringe og spørre om jeg vil ta en vakt, og jeg finner det for godt å sa ja. For jeg hadde jo tenkt at denne uka og neste bare skulle gå med til å planlegge bryllup og at jeg skulle ha masse jeg måtte stresse med. For øyeblikket føler jag at jeg har god kontroll på det meste.
Mangler all kontroll på talen, men det går seg vel til etterhvert. Har kanskje noen ideer. Jeg driver egentlig å later som at jeg ikke kan skrive den ennå, siden jeg venter på office pakka mi, og derfor ikke har word på data'n min. Men jeg vet at det egentlig er en ganske dårlig unnskyldning, for det finnes da andre steder en kan skrive. For hånd er jo for eksempel en mulighet... Men det er liksom så greit å ha en unnskyldnign for hvorfor jeg ikke gjør noe med det, sånn annet enn at det er vanskelig.

Nå tenker jeg at jeg skal gå ut å nyte sola litt. Jeg har jo mulighet til det. Kanskje jeg skal late som at jeg tenker på tale mens jeg sitter i sola. Eller jeg kan bare lese bok...

Ekte sommer.

Hvis noen lurte på hva ekte sommer inneholder, så har jeg funnet svaret.

Vegetabilsk olje, vann, eggeplomme(5%), eddik, sukker, fortykningsmiddel (guarkjernemel, xantangummi), konserveringsmiddel (kaliumsorbat, nartiumbenzoat), surhetsregulerende middel (sitronsyre), aroma og farge (betakaroten).

Hva er xantangummi? Sånn bortsett fra et ganske artig ord...

Og sånn til opplysning bør den oppbevares kjølig, men frostfritt. Men i kortere perioder kan den oppbevares i romtempratur.



For min del har sommeren til nå vært frostfri, men til tider kjølig. Da jeg sto opp i dag var det 8 grader ute. Og romtempratur kan jo være et relativt begrep. Jeg liker for eksempel å ha ca 15 grader på rommet der jeg skal sove, mens noen gjerne vil ha 26 grader i stua. Det har nok vært mer romtemperatur enn kjølig i sommer og det er jeg glad for.

Men nå har jeg brukt så lang tid på dette inlegget(fordi jeg gjør masse annet samtidig) at jeg nok må gå å legge den ekte sommeren tilbake i kjøleskapet.