Det er vår, og sola skinner.
Og sammen med sola kommer det også mennesker. Det er ganske fascinerede!
Plutselig er det folk over alt.
Vanligvis når jeg går til posten pleier det jeg ikke å møte på så veldig mange mennesker. I dag var det bare fullt av folk over alt. På en utekafé satt de tett i tett.
Det fikk meg til å lure på hvor de egentlig er om vinteren. Og ikke minst hva gjør de ute midt på dagen. Kjente jeg var litt misunnelige på de som satt der...

Men, jeg har fått nyte sola litt i dag jeg også.
Både lunch og middag har i dag blitt spist ute. Det gjør godt at sola varmer!
Neste prosjekt nå er å skaffe oss en grill sånn at vi kan sitte å grille i hagen.

Det er vår og går mot sommer! Hurra!!

Jeg har verdens beste mann!

Se bare hva som møtte meg på kjøkkenbordet når jeg kom hjem etter en lang dag i går



Så jeg har noe pent å se på her jeg sitter med hjemmeeksamen.
Og mens Kjetil er reist til Oslo for å skrive leiekontrakt.

Det er ikke alltid det er skummelt...

I dag har jeg gjort noe jeg egentlig tenkte var veldig skummelt, men så var det ikke så skummelt likevel...
En god stund hadde jeg gått å tenkt på noe jeg godt kunne tenke meg å holde andakt om på NLA, men det er jo fryktelig skummelt. Så med et lite dytt (eventuelt noen andre fortalte presten at jeg kunne tenke meg å holde andakt), så endte jeg nå der i dag.

Andakten var ferdig skrevet for nesten en uke siden, og ferdig i hodet mitt for enda lenger siden. Så derfor gruet jeg meg faktisk ikke før klokka bla 11 og jeg innså at det bare var 20 minutter igjen til jeg skulle snakke.

Men det gikk bra. Og det var faktisk ikke så skummelt.
en det er egentlig litt godt at jeg ikke selv visste at jeg var rød fra brystet og opp mens jeg snakket.

Hva jeg snakket om?
Dette fantastiske bibelverset:

Ikke ved makt og ikke ved kraft,
men ved min Ånd, sier Herren, Allhærs Gud.

Jeg har tidligere på denne bloggen fundert på hva som gikk galt når plantene mine fikk rare farger og visnet og sånn.
Her en dag oppdaget jeg noe nytt og artig i fredslilja i kjøkkenvinduet vårt.
Den har fått løvetannblader...
Kan du se de?


Vi luker den ikke bort, venter vi på at det skal komme en blomst også.
For det hadde jo vært litt artig å hatt løvetann i potteplanta.

Av og til leker man kanskje kamelon...

I dag har jeg på meg en orange genser.
Etter noen timer på lesesalen gikk det opp for meg at både pennen min og vannflaska mi hadde samme farge.
Og som om ikke der er nok så tror jeg kasnkje at hvis jeg står veldig stille inne på do så er det ingen som ser meg. For jag har nemlig samme farge på generen min som dørene inn til båsene...

I dag går jeg visst litt i ett med omgivelsene.

(Og om noen skulle lure på hvordan denne fargen er, så er det bare å ta seg en tur på Jafs og se på stolene. Jeg har nemlig gått i ett med de en gang også...)

Det lønner seg å være snill...

Fant denne artikkelen på aftenposten.no, og kjente at jeg ble litt glad inni meg. Både fordi folk er hyggelige mot en gammel dame, og fordi hun faktisk gjorde dette.

http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/article3304494.ece

Det har blitt høst i Bergen...

Og med høsten kommer regnet...
Ikke så ikke temperaturer da, men dog.

Engkarse

Jeg har funnet en ny blomst. Eller i hvert fall ny for meg.
I hagen vår (det vil si den stripa med gress som er utenfor vaskekjelleren), og veldig mange andre gressflekker på veien mellom hjemme og byen er det masse lilla blomster. En type jeg ikke kan huske å ha sett før.
Så i helgen fant jeg en vestlendig å spørre om hva denne blomsten het, og fikk svaret Engkarse.
Wikipedia påstår at den vokser over hele landet. Jeg er ikke så sikker på om jeg tror på det. For jeg tror nemlig ikke at den vokser på Østlandet. I hvert fall ikke i Ski. For da burde jeg vel ha sett den før.

Bildet har jeg lånt fra Wikipedia

I love to think

Jeg har de siste dagene kun lest sjelesorgpensum, og føler jeg er litt inne i en sjelesorg boble. Det er kanskje ikke en dårlig boble å være i egentlig, føler det litt oppbyggelig å lese hvordan ulike bibelsteder kan brukes for å gi håp og trøst.

I en av artiklene kom jeg over et dikt som jeg kjente rørte noe ved meg, og tenkte at det ville jeg dele her. Diktet er skrevet av Eugenie Zimmer i 1928. Jeg vet ikke så mye om henne, men i artikkelen av John Steinar Jacobsen i et tidskrift for sjelesorg står det at diktet ble skrevet da Eugenie sine planer om å reise ut som misjonær ble kullkastet.
Diktet er knyttet til Salme 33,13:
Fra himmelen skuer Herren ned og ser hvert eneste menneske.

I love to think
When disappointments come across my way,
That ONE is looking down to see
What I will do and say.
He watches very lovingly
Each thought and look an sigh,
And alle Ha wants to say to me
Is - "Fear not, for it is I."

I love to think
Whan things go wrong and all seems dull and grey,
That ONE is leading me along
This path to brighter day.
And then I do not need to fear,
I need not question "Why".
His loving voice, so soft, I hear
"Fear not, for it is I"

I love to think
That God has weighed each trial in His hand,
And thus it is He never sends
Me more than I can stand.
So I can be at perfect rest
Until I - by and by -
Shall, learning on my Saviour's breast,
Hear - "Fear not, for it is I."

Word blogging.

Når jeg vil åpne et nytt dokument i Word blir jeg bedt om å velge tomt dokument eller nytt blogginnlegg. Tenkte jeg skulle teste ut dette nå. Finne ut hvordan det funker liksom. Egentlig er jeg flittig og flink student som sitter på lesesalen og jobber med oppgave i dag. Men pauser må man jo ha. Og det er best at jeg ikke går ut når jeg tar meg pause, for da har jeg nok ikke lyst til å gå inn igjen. Det er jo så fantastisk vær!

Påskeferien er over og vi har hatt noen fantastiske dager hjemme på Østlandet. Fått møtt masse mennesker, inkludert to små nieser. Stas å hilse på den nyest ankomne!

Forresten så lærte jeg noe i påsken. Jeg ser visst ganske dårlig. I hvert fall så ser jeg dårligere enn Pål Bang Hansen. Er det et tegn på at jeg begynner å bli gammel?

Word blogging funker. Og når jeg blogger i Word har jeg stavekontroll som kan fortelle meg når jeg har tastet feil og sånn… Hurra.

Men nå tilbake til etikk oppgaven…

Mysteriet om den forsvunnede søppeldunken...

Onsdag for to uker siden skulle Kjetil som den bra ektemannen han er ut med søpla. Problemet var bare at søppeldunken ikke var der den skulle.
I løpet av de neste dagene lette vi litt etter søppeldunken vår. Det sto jo trossalt adresse på den. Men den var ingen steder å finne hverken på vår eller den andre siden av veien. Så Kjetil ringte BIR for å høre om de hadde tatt den. Det var nemlig tilfelle når papirdunken vår forsvant. Vi skulle få en ny.
Men denne gangen hadde ikke BIR noen svar. De hadde ikke hentet den, men de kunne bestille en ny til oss.
Det gikk en uke, og vi hadde fortsatt ikke fått den nye dunken. Så Kjetil ringte på nytt, og fikk beskjed om at det var helt rett å mase, det var akkurat det han skulle gjøre.
På tirsdag hørte vi en søppeldunklyd uten for vinduet, og tenkte at der var BIR med den nye dunken. Det var bare litt underlig at vi ikke hørte en bil... Men vi var bare glad for at vi hadde fått søppeldunken tilbake.
Så kommer den litt spennende twisten. På Onsdag fikk Kjetil en telefon. Det var sjåføren fra BIR som sto utenfor hos oss og skulle levere den nye søppeldunken, men der var det allerede en.

Hvor vår søppeldunk var i to uker er fortsatt et lite mysterium, men en litt artig histore...

Hurra for vår!

I dag så jeg min første hestehov denne våren. Kjenner jeg bli i godt humør av sånt!
Vurderte et øyeblikk å plukke en og besøke BT for å se om de ville ta bilde av meg til avisen, men det ble lesesalen i steden. Jeg får overlate bildet med hestehoven til noen som er yngere enn meg. Sånn ca 20 år yngere enn meg kanskje...

Men det er vår, og det roper jeg HURRA for!

Antall studenter på forelesninger.

Da jeg studerte KRL på MF var vi ca 100 på forelesning
På TK var vi ca 30. Det var ikke så mange egentlig...

På Universitetet i Bergen hadde jeg noen forelesninger hvor vi sikkert var fler en hundre.
Og vi geografistudenter var ikke så mange så da var vi kanskje rundt 30 på de fleste forelesningene, eller kanskje ikke mer enn 20. Jeg trodde vi da var få på forelesning.

Men så begynte jeg på NLA og alle mine foretillinger om hva få på forelesning var ble endret. Her er vi i to av mine fag ofte bare to på forelesning. Kanskje tre eller fire, men da er det imponerende oppmøte.

I dag var det bare meg... Så da hadde jeg tre timers forelesning i livssyn helt alene med foreleseren. Det var greit det altså, men litt kjedelig når jeg kjente øynene mine begynnte å glippe litt mot slutten av time to... (Og for ordensskyld, min medstudent hadde meldt fra til foreleseren at han ikke kom. Så det finnes faktisk studenter som gjør sånt.)

I dag har jeg sitti på lesesalen som tilhører SV-fakultetet. Jeg sniker meg til å sitte litt der også selv om jeg ikke er en sånn universitetsstudent. Det er liksom litt langt å gå helt til NLA hver dag.

Men i hvert fall, der jeg satt og lot meg underholde av alle skribleriene på pulten gikk det opp for meg at på lesesalen på NLA er det ikke skriblerier på pulten. Lurer litt på hvorfor det jeg?
Er det mer "ordentlige" studenter på NLA liksom?

Snakka med Kjetil om det og vi tenkte litt over om det kanskje kunne være at man liksom er mer "ordentlige" når man er kristne, som nok flertallet på NLA er. Men så kom jeg på at på datarommet på universitetet står det bibelvers sitert (Joh. 3.16), så da er det kanskje ikke trosretning det kommer ann på. Et lite mysterium...

Også kan man lure på hvem som skriver mest på pultene av gutter og jenter. Det er en del guttenavn på pultene, men i følge min kilde er det en del skriblerier på doveggene på guttedoen, men det er det ikke på jentedoen...

Hmmm... Noe å tenke på, eller kanskje ikke...

Nytt år nye muligheter.

Det har visst blitt litt inn i 2009 nå, og dette er året hvor mye er nytt og spennende. Eller noe i den dur.
Jeg har i hvert fall begynt på noe nytt, og kanskje litt skummelt. Jeg har forlatt geografisk institutt på SV-fakultetet til fordel for NLA. (Norsk lærer akademi, men nei jeg skal ikke bli lærer.) Fant ut at det kanskje var på tide å gjøre ferdig bachelorgraden i kristendom. Eller den egentlige begrunnelsen er vel egentlig at jeg ikke kjente meg motivert nok til å ta master eller lysten på å begynne å jobbe helt ennå. Og siden Kjetil har et år igjen her i Bergen, kunne jeg finne på noe litt gøy å gjøre. Så vips jeg var på NLA.

Og i dag har jeg hatt min første "ordentlige" skoledag. Jeg er så heldig at jeg begynner 8.30 på mandager. I og med at det er ganske langt tar jeg bussen så tidlig om morgenen. Da har jeg valget mellom å komme 27 minutter for tidlig eller 3 minutter for sent. Jeg valgte det første. I dag kunne jeg trygt ha valgt det siste, for da klokken var 8.30 var vi to studenter og ingen foreleser. Etter en stund gikk vi i resepsjonen og damen der ringte foreleseren som hadde tatt feil av tiden. Så vi to som hadde møtt opp fikk forelesning vi. Det var en litt sær opplevelse. Håper og regner med at det kanskje kommer flere på forelesninger senere. Det er i hvert fall 12 studenter som er medlem av faget på it's learning.

Gleder meg til å komme i gang med studiene nå. Har bestilt masse pensumbøker i dag, så jeg satser på at de snart kommer i posten til meg.

Jeg har også tenkt at jeg klare å finn den raskeste veien til og fra NLA. Tror det kanskje tar sånn ca 1 time å gå. Har ikke helt gått strake veien ennå, for jeg har alltid hatt et erend i byen. Og i dag klarte jeg faltisk å gå meg litt bort i Sandviken i et forsøk på å finne en annen vei en hovedveien å gå langs. Endte på den til slutt...

Nå er det natt tror jeg. Kjenner at jeg var oppe litt over halv sju i dag ja...

Eksamensvakter

Disse gamle damene og mennene som sitter å passer på mens vi har eksamen er en egen liten rase.
I dag har jeg hatt eksamen, og dermed vært i kontakt med et par damer.

Hun første kom før eksamen begynte. Jeg satt ved pulten og ventet på at eksamen skulle begynne så kommer det en dame. Hun åpnet kortmappa som lå på pulten og kikket på kortet mitt, la det ned og sa. 'Jeg må bare sjekke at det er deg. Det er ingen som er heldige på de bildene.' Det er greit at jeg ikke er fin på det bildet altså, men trenger hun å kommentere det?

Når jeg skulle levere eksamenen min så leverte jeg fra meg arkene og studentkortet mitt så damen som satt der kunne sjekke at jeg var meg, var på lista og hadde skrevet riktig studentnummer. 'Det var et kjent navn.' sa damen. Jeg valgte å smile litt slitent og ikke si noe jeg. Og tenkte for meg selv at, 'jaja, så har jeg opplevd det. Nå har jeg ferie og skal slappe av...'

Forresten gikk det opp for meg igjen at jeg hadde bytta navn. Når en av eksamensvaktene kom rundt for at jeg skulle signere for at jeg var der, la han lista for riktig fag forran meg. Jeg skulle til å bla meg bakover for å finne meg selv. Så kom jeg på at jeg har etternavn på H nå, så jeg var faktisk på første side...

Nå har jeg ferie og har tenkt å nyte den. I kveld skal den nytes ved å se Les Miserables på Den Nasjonale scene sammen med Kjetil. Jeg gleder meg!!

I dag var det pen himmel med pene skyer på da jeg gikk til skolen.
Etter at jeg hadde tenkt 'det var pene skyer' snek pensum seg inn...

- Hmm, hvordan skyer er det?
- Hvordan dannes de?
- Er det vann dråper eller iskrystaller i de mon tro?

Det skal jammen bli godt å bli ferdig med eksamen...

Noe sier meg at noen har eksamen i dag...

I det siste har det vært ganske så fullt på lesesalen. Jeg kan ha kommet halv ni, og ikke vært først. I dag var jeg litt treig, så jeg var ikke her før nesten ni, og jeg var først. Nå er klokka halv elleve og vi sitter to her.
Det var noen innom å la fra seg bøker her da, så de kommer vel tilbake.

En ting er at det er bedre luft når det er få på lesesalen, men det er også kaldere. Det er lett å sukke over at det blir så varmt og dårlig luft på lesesalen når den er full. Men, det kan godt være litt fler her enn nå, for det er litt kaldt... Vinduet sto nemlig oppe når jeg kom.

Nå skal jeg lukke døra ordentlig, så lydene fra gangen blir litt dempet, og gjøre en videre innsats på denne oppgaven min. Snart ferdig nå. Må jo det!

Stakkar sjiraffen fikk bare leve i 19 dager.

Jeg har akkurat tatt en oppgaveskrivepause og kikket innom aftenposten.no. Der kunne de melde at sjiraffen som ble født 17. oktober døde i dag.

Sånn kan det gå det når man ikke vil drikke melk fra mamma'n sin.
Men det er litt trist da, for den var veldig søt.

Lego

Jeg vil bare si at Lego er undervurdert!
Det er fortsatt gøy å bygge biler og hus med Lego.
På fredag var jeg på Lego-bygge-kveld, og det var kjempe artig. All ære til Martin som har tatt med seg all sin gamle Lego til Bergen. Lego som sirlig var sortert i mange bokser, så det var lett å lete etter de delene en ville ha.
Jeg fikk byggd meg en bil, som av Kjetil ikke var godkjent. Den var nemlig både rød og blå og gul. Det er visst bare lov til å bygge med en farge... Men huset mitt var bra da. Det hadde til og med skråtak, og garage under til bilen jeg hadde bygd.

Lego er stas!