Hva gjør jeg galt?

Opptimistisk som jeg er annskaffet jeg meg tre planter da jeg flyttet inn her i høst.
Men jeg er visst ikke så flink med planter...
Den ene planten ser rett og slett ut som om den har dødd. Tid for søpla nå!
Fredslilja mi har fått grønne blomster isteden for hvite som den egentlig skal ha. Men den lever da!! Selv etter at den måtte være alene hjemme da jeg var tre uker på hjemme på juleferie. Liker fredsliljer. Men de er finere med hvite enn med grønne blomster.
Og muligens det mest artigste. Bambusen min har blitt gul.

Nå har jeg gått til innkjøp av en ny bambus fra Ikea, og vurderer å erstatte den planten som døde. Om noen har gode tips for hvordan jeg kan få de til å leve litt lenger er jeg mottagelig for det. Og ja, jeg har husket å vanne!

Paris!

Kjetil og jeg har vært på besøk hos Ingeborg i Paris. Det var helt fantastisk! Vi trava gatelangs og fikk sett de typiske turist-tingene og andre ikke fullt så turist steder(som en "Afrika gata" og det lokale lørdagsmarkedet) både sammen med Ingeborg og noe på egenhånd. Og vi hadde lange måltider og skravletid hjemme hos Ingeborg.
Fredagskvelden var Kjetil og jeg i Louvre. Fikk sett en omvende pyramiden som jeg hadde lest om i Da Vinci koden og Mona Lisa selvfølgelig. Louvre er et egentlig for stort museum. Lurer på hvor mange timer en må tråkke rundt der for å få med seg alt? Husker ikke helt hvor lenge vi var der jeg, men jeg var mettet på kunst da vi gikk og egentlig veldig klar for kaffe på Starbucks.
Lørdagen var vi spreke og gikk opp i Eiffeltårnet. Det er veldig mange trappetrinn. Glemte å ta tiden når vi gikk opp, men vi brukte 10 minutter ned... Kom på når vi hadde kommet et stykke opp at jeg har jo høydeskrekk. (Eiffeltårnet var en smule høyere enn hemsen som jeg nå er så vant til å klatre opp på...) Skumlest av alt var nok heisen hel til topps. Men opp må man jo når man først er der!
Gidder ikke krangle mer med bloggen så jeg gir opp bilder denne gangen. For mer utfyllende blogging om Paris turen og bilder er det bare å titte innom Kjetil sin blogg.

Hver uke får jeg en mail som forteller meg hvor mange som har vært inne på bloggen min den siste uka. Og hver uke er det noen som har vært innom. Stakkars de har jeg tenkt nå i det siste, de har jammen ikke fått noe å lese. For nå er det lenge siden sist jeg oppdaterte.
Siden da har jeg vært hjemme på juleferie. Der er det litt treigt internett som koster for den tiden du er på nett. Så det er ikke så gunstig å sitte å klekke ut noe å skrive. Men jeg hadde en veldig koselig jul da. Det var godt å være hjemme og feire ordentlig norsk jul. Hadde tross alt hatt to år uten.
Tre uker hjemme gikk uten for mye mas om rydding, ganske imponerende egentlig med tanke på hvor rotete det var/er på rommet mitt hjemme. Kanskje mamma rett og slett har gitt meg opp. men jeg skal rydde altså! Kanskje til sommeren. (Mon tro om mamma ikke har hørt det før?) Juleferien gikk med til familieselskaper, spilling med familien, møte venner i Oslo, og noen turer til Nesodden. Noen hjemme ymta frampå at Kjetil og jeg hadde vært mye sammen i juleferien, men vi er jo vant til å se hverandre nesten hver dag så...
Etter tre uker var jeg egentlig litt klar for å komme meg tilbake til Bergen. Selv om det var hyggelig hjemme og alt det der, så er det noe eget ved å være hjemme hos seg selv. Jeg var faktisk til og med ganske klar for å begynne å lese igjen. Den lysten roet seg litt når jeg faktisk kom hit, så den første uka gikk med til mast sosing. Var på noen informasjonsmøter på universitetet, kjøpte bøker, møtte venner jeg ikke hadde sett på en stund, og ellers slappet av og hadde det fint. Men, nå er jeg igang. Har vært på lesesalen i dag og har en avtale om å møte noen der i morgen. Litt imponert over at jeg faktisk er igang med lesinga før forelesningene har begynt, også så lenge før eksamen da. Får se hvor lenge det holder. Men uansett så må jeg være flinkere dette semesteret enn jeg var det forrige. Har stor tro på at jeg skal klare det, for det skal ikke så veldig mye til.
Nå skal jeg faktisk legge meg tenkte jeg. Hmmm, det virker som om jeg faktisk har begynt et nytt og bedre liv. Venter i spenning på å se når det hele sprekker...