torsdag 26. mars 2009

Mysteriet om den forsvunnede søppeldunken...

Onsdag for to uker siden skulle Kjetil som den bra ektemannen han er ut med søpla. Problemet var bare at søppeldunken ikke var der den skulle.
I løpet av de neste dagene lette vi litt etter søppeldunken vår. Det sto jo trossalt adresse på den. Men den var ingen steder å finne hverken på vår eller den andre siden av veien. Så Kjetil ringte BIR for å høre om de hadde tatt den. Det var nemlig tilfelle når papirdunken vår forsvant. Vi skulle få en ny.
Men denne gangen hadde ikke BIR noen svar. De hadde ikke hentet den, men de kunne bestille en ny til oss.
Det gikk en uke, og vi hadde fortsatt ikke fått den nye dunken. Så Kjetil ringte på nytt, og fikk beskjed om at det var helt rett å mase, det var akkurat det han skulle gjøre.
På tirsdag hørte vi en søppeldunklyd uten for vinduet, og tenkte at der var BIR med den nye dunken. Det var bare litt underlig at vi ikke hørte en bil... Men vi var bare glad for at vi hadde fått søppeldunken tilbake.
Så kommer den litt spennende twisten. På Onsdag fikk Kjetil en telefon. Det var sjåføren fra BIR som sto utenfor hos oss og skulle levere den nye søppeldunken, men der var det allerede en.

Hvor vår søppeldunk var i to uker er fortsatt et lite mysterium, men en litt artig histore...

onsdag 25. mars 2009

Hurra for vår!

I dag så jeg min første hestehov denne våren. Kjenner jeg bli i godt humør av sånt!
Vurderte et øyeblikk å plukke en og besøke BT for å se om de ville ta bilde av meg til avisen, men det ble lesesalen i steden. Jeg får overlate bildet med hestehoven til noen som er yngere enn meg. Sånn ca 20 år yngere enn meg kanskje...

Men det er vår, og det roper jeg HURRA for!

tirsdag 17. mars 2009

Antall studenter på forelesninger.

Da jeg studerte KRL på MF var vi ca 100 på forelesning
På TK var vi ca 30. Det var ikke så mange egentlig...

På Universitetet i Bergen hadde jeg noen forelesninger hvor vi sikkert var fler en hundre.
Og vi geografistudenter var ikke så mange så da var vi kanskje rundt 30 på de fleste forelesningene, eller kanskje ikke mer enn 20. Jeg trodde vi da var få på forelesning.

Men så begynte jeg på NLA og alle mine foretillinger om hva få på forelesning var ble endret. Her er vi i to av mine fag ofte bare to på forelesning. Kanskje tre eller fire, men da er det imponerende oppmøte.

I dag var det bare meg... Så da hadde jeg tre timers forelesning i livssyn helt alene med foreleseren. Det var greit det altså, men litt kjedelig når jeg kjente øynene mine begynnte å glippe litt mot slutten av time to... (Og for ordensskyld, min medstudent hadde meldt fra til foreleseren at han ikke kom. Så det finnes faktisk studenter som gjør sånt.)