Eksamenslesing.

Det er midt i eksamensperioden og jeg begynner å bli ganske lei. I dag har Åsne og jeg sitti og skulle snakke om pensum og prøve å koble det ulike stoffet sammen til eksamen i morgen. Det ble mye snakk om andre ting og baking av muffins... Men vi fikk faktisk snakket en del om pensum også, relatert ulike deler av pensumet litt til hverandre og sånn. Det er bare litt vanskelig, for vi har ikke fått et eneste lite hint om hva vi kan få på eksamen og det er masse pensum. Men jeg skal nok klare å produsere noe på seks timer i morgen.
Sist uke satt Marte, Åsne og jeg sammen og forberedte oss til den eksamenen vi hadde på onsdag. Da klekket vi ut en genial måte å pugge pensum på. Vi hadde et pensum bestående av en rekke begreper og vi sisste at noen av dem ville dukke opp på eksamen for å defineres. Så hvordan pugge begreper på en artig måte? Jo; hangman! Kjempegøy. En av oss kom på et begrep og de andre måtte gjette seg til det. Så definerte vi det i fellesskap. Lærte en hel del av dette altså. Selv om noen stiller seg tvilende til at det var en effektiv læremåte. Men når vi bare snakket var det så mye lettere å komme over på helt andre temaer...
Nå skal jeg bare ha en eksamen i morgen og en på onsdag så er det juleferie! Det skal bli så godt å være ferdig! Gleder meg allerede...

En alletiders helg!

Sist helg var en av de bedre på lenge. Av og til kan man få til å få plass til så utrolig mye på en helg. Tone kom endelig på besøk! Det var faktisk over tre måneder siden jeg så henne sist. Det er det lengste vi har vært fra hverandre siden vi ble kjent. Tror egentilg tre uker var det meste fra før...
I hvart fall var hun her i helgen og på fredag hadde vi Hald-treff hos Andrea med finklær og grøt med mandel i. Det var utrolig koselig! Bare se selv. Vi var tolv stykker som var samlet. Vi spiste grøt og kaker og spilte spill. En fantastisk måte å bruke en fredagskveld på.





På lørdag var det klart for shopping for Tone og min sin del. Ble mest shopping på meg, for Tone endte med å ikke kjøpe noen ting. Jeg fikk meg vinterjakke(mamma hørtes veldig glad ut da jeg fortalte det til henne), ny kjole og nytt skjørt. De to sistnevnte trengte jeg vel egentlig ikke, men jeg fikk så lyst på. Og jeg har jo nesten ikke vært på shopping i det hele tatt siden jeg flytta til Bergen så da er det vel egentlig nesten helt greit...
Vi var også å så på pepperkakebyen. Utrolig imponerende og fasinerende.
Det var så mange pepperkakehus i ulike størrelser og fasonger. Et sted der var det også pepperkakeindianertelt . Noe av det stiligste tror jeg var at de faktisk hadde laget et torg med den blå steinen.



På ettermiddagen var det lysfest i Bergen. Med tenning av julegran, fakler, julesanger og det hele ble avsluttet med et fantastisk fyrverkeri. Vi lot oss ikke stoppe av regnvær og sang julesanger av fullhals under en paraply. (Legg merke til vinterjakka mi mamma, den er varm og god!)
Etter lysfesten spiste Tone, Eli, Kjetil og Andja middag hjemme hos meg. Det var veldig hyggelig. og vi spiste til vi var mette og så spiste vi dessert. Jeg er så heldig at jeg har en kjæreste som kan lage veldig god eplepai!
For å avslutte den bra lørdagen på en verdig måte lagde hadde Tone, Eli og jeg varm sjokolade på serbisk vis klokken to om natten. Med ordentlig 'slag' til og med. (Slag er krem på serbisk og for å få det ordentlig må en ha pulver en blander med vann. Det er ikke spesielt godt, for det er ganske kunstig smak, men det er sånn det skal være.) Det var supert å ha besøk av dere. Det er bare å komme igjen! Og sånn generellt så er det aber å komme på besøk. Jeg har nå fått bevist at jeg har plass til begge ekstramadrassne vi har i leiligheten på gulvet mitt.

På søndag var jeg med på krybbevandring i Bergens gater. Vi gikk med lykter og fakler fra sted til sted mens vi sang. Litt julesanger og litt salmer. På hvert sted var det tekstlesning og bønn, og til slutt nattverd. Ett bra opplegg, skulle bare ikke regnet så mye. Krybbevandringen ble avsluttet med gløgg og pepperkaker. Julestemningen er på vei!

Lillebror

Min kjære lillebror, John Anders, syntes det var for lite bilder av han på min blogg, så da må jeg vel gjøre noe med det. Han foreslo at jeg skulle laste bilder fra hans blogg å legge inn her, så da gjorde jeg det jeg. Hadde nemlig dårlig med digitale bilder av han her i Bergen.









Lurte litt på om han ba meg hente bilder fra hans blogg fordi det der var mest bilder av han som hopper i fallskjerm. Kanskje han vil ha meg til å skryte av at jeg har en så modig lillebror. Han er tøff altså. Jeg hadde ikke turt å hoppe i fallskjerm!


Og om noen skulle lure på hva han gjør så har han blitt sånn stor og sturerer samfunnsøkonomi på Blinder'n. Litt merkelig å tenke på at jeg og lillebror begynner på bachelor samtidig. Siden han er fire år yngre enn meg liksom...

Mandag er turdag!

For noen uker siden startet Kjetil og jeg et lite prosjekt. Vi skal gå tur sammen hver mandag. Det ble liksom ofte til at en av oss gikk på besøk til den andre og der satt vi og pratet. Så hvorfor ikke prate mens vi gikk tur, så fikk vi beveget oss litt også. Vi har blant annet gått rundt store Lungårdsvann, og til hutrigrutekaia. Det siste var resultat av 'pek på kartet i blindet for å finne ut hvor vi skulle gå'...
Nå på mandag gikk vil opp på Fløyen. Det var nesten fint vær da vi begynte(les; det regnet nesten ikke i det hele tatt). Men underveis begynte det faktisk og regne en del, og det blåste godt da vi kom opp. Det resulterte i at vi ikke orket å gå ned også, men tok banen i steden.
Vi hadde jo uansett fått oss en tur og fått beveget oss. Så da kunne vi gå hjem og laga kakao med krem... Ekstra godt etter en tur i regnvær!
Vi tok noen bilder på vei opp og når vi kom opp. Lysene i Bergen er ganske fine. Og tenk bak veldig mange av de bor det mennesker... (Akkurat som i blokkene i Novi Beograd.)

Hva som skjer når kameraet blir liggende på bordet i nærheten av Kjetil...

Han tar bilder av seg selv og ting han finner rundt seg. Som Donald pocketen som lå på bordet....

Grilling i november

Det er kanskje ikke helt normalt, men det er veldig koselig å grille en lørdag i slutten av november. Det hele startet med at Pablo og Vegard fikk lyst til å grille, det utvilklet seg videre til at Ingunn har veanda der kan vi være. Og vips så var det planlagt grilling hos meg. Sånn uten at jeg helt fikke med meg alt. Men hva gjør vel det? Det er alltid åpent for hyggelige mennesker hos meg! Her et lite bilde av Vegard og Kjetil i gang med å fyre opp grillen. Dette bildet er riktig nok tatt før det begynte å bøtte ned. Men regn stopper da ikke en grillfest!Men på grunn av regnet valgte vi å spise inne. Det var liksom greiest sånn. Klissvåt mat er kanskje ikke det beste å spise. Men vi var enige om at om det ikke hadde regnet da skulle vi ha sitti ute. Det hadde jo bare vært å tatt på seg nok klær! Og hadde vi hatt en presening eller et tak å sitte under hadde vi kanskje sitti ute selv om det var regn.
Men ved å sitte inne fikk vi en blandig av sommer følelse og hytte følelse. Maten stod for sommerfølelsen, men noe med stemningen fikk det til å virke som om vi var på hyttetur. Ser det ikke koselig ut kanskje?
Ikke bare hadde vi grilling og kos, men Judith hadde bursdag. Så da var det kjøpt inn kake, og i mangel av noe annet så ble det telys på kaka. Duger det også!Jeg tror alle de som var her hadde en koselig ettermiddag. Jeg hadde det i hvert fall knall! Så for dere som ikke har prøvd grilling i novemder; det er å anbefale! Skarp sammen venner og lag grillfest. Når grillmat er så godt, hvorfor bare spise det om sommeren?

Gammel blogg

Nå har jeg lagt til en link til bloggen jeg skrev mens jeg var i Serbia. Sånn om det av en eller annen grunn skulle være noen som har interesse av å lese om hva jeg gjorde der.

I går var jeg ute å gikk tur og gikk forbi en drosje som sto med motoren på og uten mennesker i. Det fikk meg til å lure på noe; Hva om jeg tok den og kjørte min vei? Hva ville skje da?
Og ikke minst; ville de på drosjesentralen synes det var like artig som jeg om jeg kjørte den dit og sa ' Jeg fant denne og tenkte dere kanskje ville ha den tilbake'?
Sånne ting kan jeg finne på å lure på.
Forresten så er det å skulle på kafé med en gammel brevvenninne som man ikke har sett på fire år litt skummelt sånn før man skal, men veldig hyggelig når man først møtes. Takk til Marte som faktisk lette opp mobilnummeret mitt og tok kontakt etter at vi hadde sett på hverandre på gata en gang og kobla hvem den andre var litt for sent. Kafé besøket var veldig hyggelig, og jeg håper det vil gjenta seg!

Bæreposer og kassadamer

Nå har jeg akkurat kommet hjem fra Kiwi. (For de av dere som ikke har oversikt over hvor jeg bor i forhold til Kiwi kan jeg si at det tar ca ett minutt å gå...) Jeg hadde bare kjøpt litte grann så jeg tenkte jeg kunne bare bære det i hånda eller prøve å få det i lommene på regnjakka. Men så ser jeg at ho i kassa legger opp en pose. Og jammen meg tok hun ikke betalt for den også. Ikke hadde jeg bedt om pose og ikke spurte hun meg om jeg ville ha. Kjente jeg ble litt provosert. Også måtte jeg være en sånn dust kunde som sier i fra. Hun tilbød seg faktisk at jeg kunne få tilbake pengene, men alt det styret gadd jeg ikke for en krone. Men prinsippet altså. Ber ikke jeg om pose og blir jeg ikke spurt om pose skal jeg vel ikke automatisk kjøpe en! Har jo nok av de fra før...
Kassadamer altså...

Regn...

Av og til er regn helt grusomt. Som når man skal til skolen litt trøtt om morgenen. Eller når en skal hjem, litt sliten, og det plasker ned. Da har man mest lyst til å sette seg under et pledd med en kopp kakao eller te.
Men av og til er regn helt fantastisk!! Når jeg kan sitte inne og høre det regne på takvinduene mine, og vite at jeg ikke trenger å gå ut. Det hender også at det er utolig digg å gå ute i regnet. Som nå i kveld. Skulle hjem etter å ha vært borte på besøk, og sitti inne i et varmt rom i mange timer. Kom ut og det regna sånn lett men masse, og blåste. Det var så bra det. Tror kanskje det så litt rart ut å løfte ansiktet mot regnet sånn på gata, men du hvor deilig det var!
Godt jeg kan klare å kose meg også i regnvær. Ellers hadde det nok blitt litt kjipt å bo i Bergen. Og de dagene hvor regn er skikkelig dritt kan man alltids ta bake-bolle-vær på alvor og bake boller. Boller med smil i...

Hæ, kaldt hos meg?

Siden sånn omtrent alltid har jeg fått høre at jeg har det kaldt på rommet mitt. På ungdomsskolen fikk jeg gjerne beskjed om å skru på ovnen dagen før ei venninne skulle komme på besøk. Og da jeg bodde i Oslo syntes mamma alltid det var grusomt kaldt hos meg, og kunne ikke forstå hvordan jeg kunne bo der.
Nå har Kjetil slengt seg på blant de som synes jeg har det kaldt. Med ullsokker, flispledd, hette på hodet og kakaokoppen i henda.
Men bare så det er sagt så har jeg varmovn og den står på. Og jeg fryser ikke. Skjønner ikke hva som er greia jeg...

Inne i mitt hode er det fortiden, sammen med litt for mye annet, en oppgave i mange biter. Jeg vet at den er der, for jeg har lest pensum med tanke på oppgaven og funnet ut hva jeg vil skrive om. Nå gjenstår det bare å finne frem alt som er der og sortere ut det som er viktig. For så å formulere det på et eller annet genialt vis og skrive det ned. Så kan jeg sende oppgaven og være fornøyd med å være ferdig.
Problemet er bare at det må skje fort. Oppgaven skal leveres i morgen og jeg har veldig lite lyst til å skrive. Men, men, det pleier å gå. En oppgave blir det nok. Må bare sutre litt til, sånn at jeg får dårlig tid. Pleier det... Sånn litt teit er jeg! Vil bli ferdig innen i kveld. For da skal jeg gå tur, og det hadde jo vært fint å ikke måtte gå hjem for å gjøre ferdig oppgaven med en gang...
Så da må jeg nok slutte å vase på bloggen min og heller skrive oppgave tenker jeg. Ha en fortreffelig dag.
Og til alle dere som nå veldig snart skal ha eksamen og andre sånne ekle ting. Det går så bra så!! Pass bare på å ikke slit deg ut når du leser. Ta en fruktpause innimellom!

Kveldsmat

Noen gang tenkt over at kveldsmat egentlig er et undervurdert måltid? Nå to søndager på rad har jeg hatt gleden av å spise kveldsmat sammen med ei venninne.
Sist søndag sammen med Iselin og søndagen før det sammen med Inger Hanne. Og du så koselig det var! Å komme inn til Inger Hanne, og få varmerundstykker, pålegg jeg ikke hadde hjemme og skarvling... Takk for det Inger Hanne! Godt jeg endelig fikk somlet meg til å se hvor du bor. Kommer gjerne igjen!
Var like bra å ha Iselin her på kveldsmat. Lage eggerøre og varme rundstykker etter gudstjeneste en regntung søndags kveld, etter en for meg meget hektisk uke. Sitte å skravle mens man spiser og drikker te.
Tror nok jeg må bli flinkere til å innvitere folk på kveldsmat. Er det bare meg her ender det jo med at jeg kanskje slenger i meg en skive hvis jeg blir sulten på kvelden. Om jeg da ikke velger å legge meg sånn litt sulten i den tro at jeg da vil være så sulten når jeg våkner at jeg bare må stå opp. Den taktikken har ikke funka til nå.
Så sto takk til Inger Hanne og Iselin for hyggelige kveldsmater. Og til dere som ikke har spist kveldsmat sammen med en god venn/venninne eller flere; prøv det! Det er ikke vanskelig, og utrolig koselig. En liten oppfordring fra meg.
Gode venner er det som gjør at en kommer seg gjennom de mørke høstdagene og panikken før eksemen.

Bare en liten tanke....

Er det lettere å legge den tomme dorullen i hylla ved siden av do, enn i søpla forran do? Eller har jeg rett og slett kastet noen sitt lager med materiale til dette årets dorullnisser? Bare lurte litt...

Det som har skjedd utenfor mitt hode...

Det er på høy tid at jeg skriver noen ord her igjen. Hadde plutselig blitt lenge siden sist. Sånn kan det gå når det skjer en hel del sånn rundt meg.
Onsdag for litt over en uke siden tok jeg nattoget til Oslo. Å kjøre tog hele natta er ikke en veldig behagelig måte å sove på, men det er en billig og grei måte å forflytte seg på. Jeg ankom Oslo halv syv om morgenen og dro på frokost til min kjære lillebror. Jeg er litt imponert over at han faktisk var villig til å ta imot besøk på den tiden av døgnet. Satt fram en seng hadde han til og med gjort så jeg rakk å ligge en time før han måtte avgårde på forelesning og jeg måtte ut. Min maraton dag begynte...
Måtte slå i hjel et par timer før jeg skulle på bollebesøk til Maja, så da gikk jeg på shopping(det er faktisk skobutikker åpne halv ti om morgenen), og satt meg på en kafe og leste avis. Etter bollebesøk var det klart for en tur på kafe med Knut Helge før jeg skulle spise middag med Sigrunn, Kaia og Lise. Vi satt å skravla til Lise og jeg måtte løpe for å rekke Carmina Burana med Oslo Filharmoniske kor og orkester og sølvguttene i Konserthuset. John Anders synger i Oslo filharmoniske kor, flinke gutten. Og da må jo storesøster gå på konsert å være litt stolt!
Da maraton dagen var over bar det hjem til mamma og pappa for en lang søvn i min egen seng.
Årsaken til at jeg reiste hjem var at koret jeg synger i her i Bergen skulle på Uka i Ås og litt opplegg rundt det. Og jeg kombinerte kortur nesten hjem med å møte litt folk jeg er glad i.
Før jeg skulle møte koret på fredagen rakk jeg lunch med Bestemamma og Farfar, te med mamma og å ta en runde i huset og plukke med meg litt ting jeg ville ha med til Bergen.
På fredagen hadde koret konsert i Oslo sammen med to andre kor og påfølgende fest. Vi som skulle sove hjemme hos oss(Kristine, Stefan og jeg) trenkte vi ikke skulle komme hjem så alt for sent, men det ble litt senere en tenkt grunnet stømstans på Nasjonalteateret stasjon så vi måtte ta banen til Oslo S og løpe til toget. Ikke så festlig for de som hadde bagasje men toget ventet det.
Lørdagen var det kormatine i Ås. Ca 15 kor deltok og sang for hverandre. Det var artig! Mange flinke kor! På kvelden var det revy og fest med en hel del opplegg. Jeg reiste hjem etter revyengrunnet uante mengder eksem, men de som var der sa det var artig. Ja,ja en kan ikke få med seg alt. Og jeg fikk i hvert fall med meg gallamiddagen på søndagen. Følte oss nesten kongelige der vi sto med turkise ordensbånd over våre svarte antrekk og champagneglasset i handa. Etter flott middag var det fest med synging og drikking av kors egne drikker.
Mandag bar det tilbake til Bergen med buss. Det er en lang busstur! Men vi kom da frem til slutt. Og igjen var jeg tilbake til hverdagen.
Det begynner så smått å trenge inn i hjernen min at eksamen ikke er så veldig langt unna og jeg nok har lest alt for lite i forhold til hva jeg bør. Skulle ha lest fem kapittler i et fag i løpet av den tiden jeg var hjemme. Hvor mye lsete jeg? Ingen ting. Og til neste uke skal vi ha ovesikt over hele boka på 8 kapittler. Jada, dette går fint. Har kommet i gang i dag og Kjetil er borte i helgen så jeg kan jo ikke sitte å heng med han, men det skal nok holde hardt like vel. Er jo en hel del andre ting jeg skal denne helgen. Men det er bare om kveldene så jeg har da dagene til å lese. Må bare være effektiv... Mon om jeg klarer det?
Ha en god helg! Jeg skal grave meg ned i bøkene mine og kikke ut vinduet på solen...

Jada, jeg er rar!

Det begynner å bli ganske lenge siden jeg innså at jeg kanskje er en smule rar. Men her en dag tok jeg meg selv i å bli litt overrasket over hvor rar jeg faktisk er. Ganske sliten etter tre timer korøvelse en fredagskveld hadde jeg bestemt meg for å gå innom butikken og kjøpe ferdigpizza og kanskje sjokolade, for så å gå hjem og krølle meg opp i sofa'n.
Rett ved der jeg bor ligger det to butikker, Bunnpris og Kiwi. Den veien jeg kom fra var det kortest å gå til Bunnpris, å gå til Kiwi ville faktisk bli omvei. Mes jeg gikk kom jeg til å tenke på han som jobber på Bunnpris og som hilser så blidt når jeg er innom og handler. Så kommer det rare, jeg begynner å tenke; 'hmm enn om han faktisk kjenner meg igjen og ikke bare hilser fordi jeg er kunde i butikken. Og jeg var jo innom der på vei til korøvelse. Tenk om han husker det eller legger merke til hva jeg kjøper osv. Kanskje jeg skal gå på Kiwi'. Konkluderer fort med at dette er jo teit, som om han husker hva kundene kjøper. Jeg har da selv jobbet flere år i butikk og la ikke akkurat merke til varene til folk. Men så innser jeg at jeg har passert Bunnpris, og da vil det jo bli teit å snu. Så det ender med at jeg faktisk går på Kiwi. Kjøper pizza og sjokolade og går hjem og ser fredagsunderholdningen på nrk sammen med Svein og Øyvind. Har ennå ikke helt kommet over at jeg faktisk gikk forbi butikken bare fordi kanskje muligens han som sitter i kassa kjenner meg igjen og jeg skulle jo bare ha usunn mat. Nei av og til er jeg på grensa til for rar...

En annen refleksjon denne helgen. Jeg har en tendens til å lage grimaser. Kjetil prøver til stadighet å etterligne de, med mer eller mindre hell. Og egentlig tror jeg kasnkje han synes jeg er litt merkelig der jeg snurper ansiktet sammen eller lager fiskemunn. Men på korøvelse i helgen skulle alle lage en grimase som de andre skulle gjøre etter på. Jippi, noen ba meg faktisk om å lage grimaser. Er ikke så mye som skal til for å glede meg!

Og når jeg er inne på rariteter ved meg selv. Bør man kanskje kontrollere sånne lyder som bare kommer ut av munnen til å bare komme når man er hjemme? Sånn at men ikke går å sier lyder uten mening ute på gata? Bare en tanke. Men, når jeg gjør det mens jeg går sammen med Kjetil er det kanskje han det går utover. Folk må jo lure på hva det er for et merkverdig menneske han er sammen med...

Topla čokolada

Noe av det beste man kan få å drikke/spise er topla čokolada. Varm sjokolade på serbisk vis. Det er bare helt fantastisk, og nesten umulig å forklare uten å få det til å høres mystisk og ekkelt ut. Det kan best forklares som varm sjokoladepudding. Og jeg må innrømme det kanskje høres litt rart ut. Best er det på kafé med en kremkule oppi og i selskap med gode venner. Men det er litt vanskelig her i Norge. I hvert fall kafé.
Heldigvis er det i Serbia mulig å kjøpe poser med pulver som bare skal blandes med melk og kokes opp. Jeg kunne selvsagt ikke reise uten å ta dette med hjem. Og i går prøvde jeg det ut for første gang. Det var fantastisk!! Spør du Kjetil oppførte jeg meg kanskje noe underlig da jeg fikk en kopp med varm sjokolade, men sånn er jeg når glden er stor. Han fikk nemlig gleden av å få en kopp han også. måtte jo nesten det, så mye som jeg har snakket om dette. Så nå må jeg bare forsiktig posjonere ut de posene jeg har så ikke alle blir borte på en gang, men at det fortsatt er noen igjen når Tone kommer på besøk i november, for jeg har lovet henne topla čokolada.

I gang igjen

Så var jeg plutselig i gang med å lage blogg igjen. Det er sånn ca et år siden jeg startet den forrige, og igjen skal jeg fortelle om livet mitt i en by på B. Litt mindre eksotisk med Bergen enn med Beograd kanskje, men det kan jo bli minst like spennende.
Jeg har over hodet ingen følelse av at dette blir en blogg av den seriøse typen, men det får eventuelle lesere bære over med. Det er jo tross alt en blogg om det som foregår inne i mitt hode...