Kveldsmat

Noen gang tenkt over at kveldsmat egentlig er et undervurdert måltid? Nå to søndager på rad har jeg hatt gleden av å spise kveldsmat sammen med ei venninne.
Sist søndag sammen med Iselin og søndagen før det sammen med Inger Hanne. Og du så koselig det var! Å komme inn til Inger Hanne, og få varmerundstykker, pålegg jeg ikke hadde hjemme og skarvling... Takk for det Inger Hanne! Godt jeg endelig fikk somlet meg til å se hvor du bor. Kommer gjerne igjen!
Var like bra å ha Iselin her på kveldsmat. Lage eggerøre og varme rundstykker etter gudstjeneste en regntung søndags kveld, etter en for meg meget hektisk uke. Sitte å skravle mens man spiser og drikker te.
Tror nok jeg må bli flinkere til å innvitere folk på kveldsmat. Er det bare meg her ender det jo med at jeg kanskje slenger i meg en skive hvis jeg blir sulten på kvelden. Om jeg da ikke velger å legge meg sånn litt sulten i den tro at jeg da vil være så sulten når jeg våkner at jeg bare må stå opp. Den taktikken har ikke funka til nå.
Så sto takk til Inger Hanne og Iselin for hyggelige kveldsmater. Og til dere som ikke har spist kveldsmat sammen med en god venn/venninne eller flere; prøv det! Det er ikke vanskelig, og utrolig koselig. En liten oppfordring fra meg.
Gode venner er det som gjør at en kommer seg gjennom de mørke høstdagene og panikken før eksemen.